Marte tenker høyt

Fem uker ferie er OK

2010-07-18T00:41:00.000+02:00

Etter et historisk måltid?

2010-07-13T23:31:00.002+02:00

Hi hi! Skrivemåten med to p-er gir langt færre morsomme tekster.

Riget

2010-06-14T18:57:00.003+02:00

Da NRK nylig sendte første sesong av Lars von Triers "Riket" fra 1994, fikk jeg lyst til å se serien igjen, da forrige gang (om lag 15 år siden) gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg husket serien som burlesk og ekkel, men husket ikke handlingen så godt Det jeg heller ikke husket, var hvor morsom den er. Jeg humret og fikk gåsehud om hverandre. Fjerde og siste episode likte jeg ikke så godt - da tok det helt av. Og avslutningsscenen var skrekkelig ubehagelig. Jeg tror jeg må fordøye det litt til før jeg ser siste sesongen.

Under er et lite klipp med den biske og bitre svenske overlegen Stig Helmer. Han går stadig opp på sykehustaket og skuer over Öresund mens han forbanner alt som er dansk. Artig fyr.

Og husk å ta det gode med det onde!

Vi vil jo ikke ha nestenulykker

2010-06-04T23:16:00.001+02:00

Fra intranettet:

Lukk vinduene før du går

DepWeb melder: Sikkerhetstjenestavdelingen ber oss lukke vinduer før vi går for dagen - gjelder særlig de som har vindu i de tre nederste etasjene ut mot bakkenivå. Det frarådes samtidig å benytte løse gjenstander for å holde vinduet åpent - disse kan falle ned på bakken og skape nestenulykker.

Spanande!

2010-04-23T21:22:00.002+02:00

Hei,

Samtidig som vi sender ut regningen som forfaller 15. mai 2010, kommer Lånekassen ut med nyhetsbrevet Studielånet. Nyhetsbrevet handler denne gangen om renter, du kan blant annet lese om at vi fra 1. juli fastsetter renten seks ganger i året.

Alle som får eFaktura eller som av andre årsaker ikke får tilsendt regning fra Lånekassen i posten, får denne e-posten med informasjon.

Studielånet kan du lese på www.lanekassen.no/nyhetsbrev

Vennlig hilsen
Lånekassen

Enkel humor for enkle mennesker

2010-04-16T23:06:00.000+02:00

Dagens forskrift:

2010-04-13T22:55:00.003+02:00

Forskrift om tilskudd til håndtering av kadaver i hele landet og utrangerte verpehøns i Nordland, Troms og Finnmark

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 23. desember 2004 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18.
Endringer: Endret ved forskrift 12 nov 2009 nr. 1362.

Kan leses i sin helhet på Lovdata.

Uferdige historier

2010-04-10T00:41:00.009+02:00

Eg likar ikkje å gje opp ei bok før eg har lese ho ut. Det kjennast som om det er noke eg ikkje har gjort skikkelig. Og litt dårlig gjort mot forfattaren, som sikkert har lagt inn ei stor innsats med å pønske ut og skrive ho. Men når boka ikkje har gjeve meg lyst til å halde fram etter 70 sider, då hengjer ho i ein tunn tråd. Så eg beklagar, Olaug Nilssen, men "Få meg på, for faen" vert nok sette pent tilbake i bokhylla. Forfattaren har rett nok ofte eit godt språk (nynorsk), og det var vel óg eit par gonger eg måtte fnise litt. Sjølv om sex sel, så makta ikkje Nilssen å selje seg inn hos meg. Interesserte kan lese ei omtale av boka i Dagbladet ("Skikkelig kåt") då ho kom i 2005 (OBS! Ordspel).

Ho ho hoff hoff voff voff!

2010-03-23T18:49:00.001+01:00

Ikke så mye originalitet her for tida, men jeg liker likevel å tenke at jeg sprer litt glede. Denne videoen var det han andre som viste meg, og jeg ler så jeg får vondt i magen hver gang jeg ser den!

Tap tap tap

2010-03-13T23:42:00.003+01:00

Jeg vil et stilig bukseskjørt (se under!). Jeg vil danse swing som Fred og Ginger. Og stepping hadde sikkert også vært artig (men kanskje noe plagsomt for naboen under).

Som du spør får du svar

2010-02-18T21:09:00.003+01:00

Ben Stiller svarer på uintelligente spørsmål fra journalister på pressekonferanse i Berlin. Vittig!

Gode tider

2010-02-16T19:48:00.006+01:00

Jeg har lest og lest (og lest), og kom til slutt til slutten. Jeg har tilbrakt nesten halvannen måned og 4500 sider med Harry Potter, og det har vært utrolig morsomt! I går avspaserte jeg fra jobb, og koste meg i sofaen hele dagen og leste ut den siste boka.

Antiklimakset ved å bli ferdig med ei bok bøtes best ved straks å starte på ei ny. Jeg begynte på Nick Hornbys siste, "Juliet Naked", som fikk god omtale i fjor da den kom.

Trass blåmandag, var gårsdagen bare fin. Feitetirsdag har jeg kost meg med nybakte boller med krem og kusine. På askeonsdag skal jeg slett ikke faste, men spise middag med gode, gamle venner. Alle tiders torsdag skal jeg på middag med jobb. Og vips er det herlige fredag!

PS. Snart er det mammutsalg også.

Hvorfor bruke få ord når du kan bruke mange?

2010-02-01T21:24:00.006+01:00

"Svar på de spørsmål i studieøyemed som ledsager enkelte avgjørelser, kan fås på grunnlag av kunnskap ervervet ved lesning av Carl August Fleischers lærebok Folkerett."

Hvis forordets kansellistil er representativt, er det med blandede følelser jeg tar fatt på resten av boka.

Fint eksempel på at et minimum av kommaregler er viktig å kunne

2010-01-15T17:13:00.003+01:00

Dag Solstad

2010-01-07T13:40:00.003+01:00

Dag Solstad er en skrue. I hvert fall kan det virke sånn. Når jeg har sett intervju med ham, så har jeg ofte lurt på om han spiller rar, men jeg tror han er genuint rar. Og sympatisk. Han er muligens best i mindre porsjoner. Helst i bokform. Med eller uten komma og punktum.

Her er en engasjert Dag Solstad under fotball-VM i Italia i 1990:

Under er et intervju i forbindelse med utgivelsen av "Arild Asnes, 1970" i 1971. Det han sier overdøves nesten av kroppsspråket hans:

Husk Clearasil hver dag (også den dagen du skal begå et "knivran")

2010-01-06T14:12:00.002+01:00

"Foreløpig vet ikke politiet hvor gjerningsmannen befinner seg. Han beskrives som en mann i starten av 20-årene, iført mørke klær og har en stor, rød kvise i pannen.

Fra Dagbladet.

Nevnte jeg at Dilbert er genialt?

2010-01-05T18:55:00.002+01:00

Finnes her.

La la la

2010-01-04T11:49:00.001+01:00

Denne vevloggen synger på siste verset, gitt.

Ikke akkurat to glade lakser

2009-12-05T19:54:00.004+01:00

Nei, sexsymboler når til dags, ass!

Dagens haiku

2009-11-15T17:50:00.004+01:00

Belgias statsminister Herman van Rompuy er aktuell som ny EU-president. Blant slikt han har å gjøre, er å skrive haiku. Jeg kan dessverre ikke flamsk, men for de som gjør det, kan lese hans haiku på hjemmesiden hans. Her følger en jeg fant gjengitt i Aftenposten:

Hår
Håret blåser i vinden
etter mange år er det fortsatt vind
dessverre ikke noe mer hår.

Mannen og kneippen

2009-11-14T16:41:00.004+01:00

Han står foran brødhylla og kikker. Puster litt tungt. I trengselen plukker jeg raskt med meg brødet som ligger nærmest og som ser minst kjedelig ut. Mannen velger seg samtidig ut et kneippbrød. Jeg kikker på ham. Han har på seg store vintersko selv om det lille snøfallet fra i går var regnet bort i morges. Mannen studerer kneippen. Tenker. Han drar brødet halvveis ut av posen og klemmer litt på det. Veid og funnet for lett blir det plassert tilbake i hylla. Når han trekker hånda til seg, tar han seg til munnen og hoster veldig. Han trekker snørra og går videre.

Kunne ønske jeg slapp å se sånne ting!

Vrinsk

2009-10-19T23:33:00.002+02:00

Ordtak og andre faste uttrykk er ikke alltid like lett å holde styr på.

Key account what?

2009-09-28T15:01:00.003+02:00

Jeg er hjertens enig i Sylfest Lomheim og det han kaller silikontitler. Men å få noen slags orden i dette, tviler jeg på er mulig. På E24 kan du sende inn forslag over den mest jålete tittelen i norsk næringsliv.

Svarte!

2009-09-22T20:25:00.003+02:00

I dag er natt og lag like lang. I morgen er det høstjevndøgn, og dagene blir bare mørkere og mørkere, tidligere og tidligere. Da gjelder det å holde ut og vente til vi kan feire vintersolverv. Eller kanskje jul, som jo er noe mer vanlig.

Fine strandstoler

2009-08-29T18:27:00.005+02:00

I sommer var vi på ferie i Sørvest-England. For å gi kortversjonen, så var det veldig trivelig og veldig britisk. Vi var innom Bath, Bristol og Beer. Mobilbildet her er fra stranda i Beer, en sjarmerende landsby ved ved kysten i sør.

Er du i det hendige hjørnet?

2009-08-28T17:57:00.005+02:00

En gang imellom er det artig å kikke innom blogger til flinke, kreative folk. Kom over en fin en i dag, www.pickles.no. Stjerne i margen til de som står bak her: Bilder og farger er fine, de legger ut oppskrifter og instruksjoner (som ikke er umulig vanskelige), og en kan også kjøpe garn der.

Blant favorittene jeg har sett der er Jøss, en hekla lampeskjerm?, Bare surr lampe, sternespekksjal, Puff Daddy og Annas brudebolero.

For lignende blogger, se på Sømmelig, som i tillegg til å kreere selv har mange gode lenker til hendige folk omkring i verden.

Puff! (bilde fra www.picles.no)

Uff da

2009-08-26T21:35:00.002+02:00

Her er én av Norges største premieidioter! (etter tips fra Pernille)

Høydepunkter (lavmål):

"Jeg husker ingenting, men bestrider på det sterkeste at jeg har forgrepet meg seksuelt på henne."

"Jeg har flydd til Thailand i alt 120 ganger, og bruker å sitte på business-class, men denne gangen var min Thailandske kone med og dermed satt vi på økonomiklasse."

Din tanke er fri

2009-08-24T21:28:00.005+02:00

Jeg kunne ønske meg mer tankekontroll over meg selv.

Jeg drømmer mye om nettene, og det er gjerne voldsomme greier, det være seg dødsfall og drap, slanger, forfølgelse eller jobbstress. Derfor ønsker meg flere svarte, drømmeløse netter. Å våkne fra mareritt gir en dårlig start på morgenen, og den verste tida på dagen er gjerne den første halvtimen. Når jeg står i dusjen herjer svartsinnet. Det er ikke måte på hvor ille alt kommer til å gå. Da gjelder det å konsentrere seg hardt om hyggelige helgeplaner, kattunger og barnelatter, Heldigvis er frokost og frisk luft en god kur.

Også i våken tilstand sklir tankene ofte over i ganske ubehaglige baner. Når jeg først får et bilde i hodet, er det vanskelig å banke det ut. Hver gang jeg ser ei pappresse (som matbutikker o.l. har på bakrommet), tenker jeg at der er det jammen plass til minst én person - en som kan bli most til myk masse. Søndag sto jeg et par meter oppe i en stige og beskar trær med med ei egna saks - ei stor saks som helt fint kan klippe av fingre. Går jeg nært forbi en parkert lastebil, er dette kanskje en lastebil som er satt i fri uten handbrekk, og derfor kan rulle over meg. Og så videre.

Hvor går jeg får å finne tankepisken? På yogakurs?

Litt mer foundation, takk!

2009-08-06T22:30:00.003+02:00

Denne går som en farsott på internett for tida:

Jeg trodde først ikke dette var ekte, men det virker sånn. Hun skulle vært beskyttet mot seg selv.

Har du sett elefanten i Oslo?

2009-08-04T22:18:00.000+02:00

Fra fast food til fast money?

2009-08-02T14:00:00.000+02:00

Chep!!!

2009-08-01T17:56:00.000+02:00

Mjau

2009-07-17T18:26:00.001+02:00

Gardsferien heime er slutt, og eg saknar pusen.

Plagiat av seg selv

2009-06-17T22:10:00.004+02:00

De innledende riffene på deLillos' "Nittenåttifire" og den noe seinere "Nå lever den av seg selv" er slående like! For de som bruker Spotify kan høre plagiaten med egne ører her:

Nittenåttifire
Nå lever den av seg selv

Martes store røde

2009-06-17T21:17:00.004+02:00

I går kjøpte jeg den store, feite, røde "Med andre ord. Den store synonymordboka med omsetjingar til nynorsk 3. utgåva". Da jeg begynte i ny jobb, hadde jeg store forhåpninger om å få skrive en del på nynorsk, men det har det blitt kleint med. Noe overraskende eksisterer det, på et ellers veldig inkluderende sted, litt ungdomsskole-æsj-holdninger til nynorsk. Det går ikke an. Med min store røde skal det bli andre boller! De kommer til å rive seg i håret når de får saker fra meg på nynorsk til gjennomlesning. Og ingen kommer til å tørre å skrive om på det, ha ha!

Forrige uke var det sommerfest med jobben, og i vakre omgivelser på Sjømannsskolen inngikk jeg og en til da ukjent kollega en intensjonsavtale om å stifte mållag. Me får no sjå om det vert noko av.

Que?

2009-06-15T22:09:00.002+02:00

Jeg har vage planer om å pusse støv av russisken min ved å ta et kurs til høsten. På hjemmesidene til Folkeuniversitetet fant jeg et kurs som jeg tror samsvarer med mitt nivå, men det ser ut til at jeg kan få lære mer enn jeg hadde tenkt:

Folkeuniversitetet Oslo tilbyr russiskkurs på flere nivåer. Russisk konversasjon på høyere nivå passer for deg som ønsker å snakke spansk og har fra før et godt nivå.

Takk til Get. Faktisk.

2009-05-06T20:10:00.005+02:00

En gammel drøm er gått i oppfyllelse; jeg har fått non-stop tilgang på BBC. Jeg har alltid hatt sansen for britiske fjernsynsproduksjoner og kostymedramaer, og derfor er det en liten lykke nå å ha BBC Entertainment (skjønt BBC Prime hadde vært bedre). I kveld kan jeg f.eks. se Blackadder om jeg vil. Et annet høydepunkt i vår nyutvidede kanalpakke er russiske RTR Planeta. Nå kan jeg atter følge med på horible russiske såper, og samtidig dempe et galopperende språklig forfall. Замечательно!

Ille, verre, verst

2009-05-02T00:06:00.003+02:00

Jeg kan ikke tie mer, det plager meg for mye. Det heter altså "verre", ikke "værre".

Before I Forget

2009-04-25T19:45:00.006+02:00

Det går noe tråere med lesinga mi enn jeg skulle ønske - fem bøker på fire måneder (og da regner jeg ikke med lefsa om statlig budsjettering jeg har lest på jobb). I går leste jeg ut "Before I Forget" av Andre Brink.

I engelsken på videregående skole leste vi "A Dry White Season", og dette var mitt første møte med forfatteren. Først ti år etter tar jeg opp tråden igjen. Også i "Before I Forget" er apartheidsystemet i Sør-Afrika et sentralt tema, men denne gangen er en gammel manns refleksjoner over et tilbakelagt liv (som skjørtejeger) det som står i forgrunnen. Nok en gang tyr jeg til bokanmeldelse skrevet av andre. Hvis jeg nå likevel skal komme med en anbefaling, tror jeg faktisk at det må bli "A Dry White Season". Den traff hardere.

Sol ute, sol inne

2009-04-19T12:52:00.005+02:00

Foto: Jørn H. Moen

Et fint bilde til en fin dag! Bildet er hentet fra en artikkel i Dagbladet. Nå skal jeg gå ut for å oppsøke sola.

Tjuvradden

2009-04-15T23:13:00.004+02:00

Jeg planlegger å gjøre meg til kjeltring, og det for en kopp. Siste arbeidsdag nærmer seg, og tanken på å skilles fra den overlegent beste og fineste koppen der er uutholdelig. Den er hvit, den er rund, den er stilrein, den er fra Ikea, teen smaker bedre i den. Jeg har gjort meg fortjent til den (avskjedsgave). Det er sikkert ingen som eier den. Det er sikkert ingen som vil merke at den blei borte. Hvis noen merka det, ville de sikkert ikke brydd seg. Jeg hadde sikkert fått den, hvis eieren visste hvor høyt jeg verdsatte den. Den er praktisk talt min allerede. I overimorgen slår jeg til. Hysj!

Etter nesten to og et halvt år...

2009-04-08T23:34:00.007+02:00

...fikk vi i går endelig hengt opp et bilde over sofaen. Og i dag har vi handla fliser til å ha over kjøkkenbenken. Flisekompaniet får for øvrig terningkast to på service. Jeg er strålende fornøyd med de siste dagenes fingerutfåelse!

"Rytteren", Frans Widerberg, 1978

Mandag

2009-04-06T22:18:00.002+02:00

Ferie er så bra! Jeg har ikke gjort mye i dag, men jeg har klart å skaffe meg ei fregne eller to. Nå ligger det en pus på fanget mitt og blunder.

Puss puss

2009-04-02T23:09:00.004+02:00

I kveld har jeg pussa 18 små sølvknapper til bunadsjakka jeg har fått av mams. Det var en utrolig langtekkelig prosess! Ikke ble de helt bra heller, men det er kanskje ikke så rart. De har oksidert i flere år enn jeg har levd.

Nå gleder jeg meg til 17. mai! Bunaden har jeg ikke gått med på grunnlovsdagen på ti år, og i år kan jeg til og med spankulere rundt med ny (gammel) jakke! Stas.

Feedbææææck

2009-03-26T21:52:00.004+01:00

Tidligere har jeg skrevet om hvor fullstendig idiotisk Tele2s reklamekampanje er. Da måtte jeg med sterk beklagelse melde at jeg faktisk var kunde hos denne sauen. Siden dette er noe jeg ikke kan stå ved, fikk jeg tidligere denne uka endelig ut fingeren og bytta tilbake til Chess (hvorvidt de er så mye bedre, er en annen sak).

I kveld blei jeg oppringt av en hyggelig, ung mann fra Tele2 som sa han dreiv med kundeoppfølging. På spørsmål kunne jeg så bekrefte at jeg hadde meldt overgang til en annen mobiloperatør. Den unge herren ønsket da å få greie på årsaken til denne triste nyheten. Ypperlig! Jeg fikk da fortalt hvor håpløs sauereklamen er, og jeg ikke kunne vedkjenne meg noen forbindelser til uvesenet, noe jeg ba ham bringe videre. Kundebehandleren var helt enig i min dom over reklamen, og jeg kunne avvise hans videre salgsframstøt med en god tone.

Det tilhører sjeldenhetene at samtaler med selgere er så tilfredsstillende!

Jippi!

2009-03-24T12:51:00.000+01:00

Kr 5000,- igjen på skatten. Nydelig.

Dårlig fredag

2009-03-20T12:47:00.011+01:00

I dag er jeg hjemme fra jobb. Jeg sitter i sofaen og peser som en hvalross mens nyhetene går i loop på fjernsynet. I forrige uke blei jeg sjuk, og fredag gikk jeg derfor tidligere hjem fra jobb for å slappe av. På vei hjem klarte jeg ikke la være å gå innom noen butikker, siden jeg bl.a. trenger noen nye bukser (jeg spjæra favoritten for et par uker siden).

På H&M i Stensgata fant jeg en enkel, brun kjole jeg ikke kunne la henge. Den var dessuten rimelig (made in China). Jeg gikk videre til Oasis på Oslo City for å se etter bukser, men fant ikke noe interessant der. Da jeg hadde tusla rundt på kjøpesenteret fem minutter, kom jeg på at jeg hadde glemt igjen posen med kjolen i prøverommet på Oasis. Da jeg kom løpende for å hente den, hadde noen tydeligvis funnet et gratis plagg å ta med seg. Dårlig gjort! Etter å ha lagt igjen navn og telefonnummer i Infoskranken, tok jeg likesågodt rulletrappa noen etasjer opp og kjøpte den samme kjolen én gang til på H&M-butikken der. Jeg synes det var bedre med én kjole til kr 600 enn ingen kjole til kr 300.

Dette var ikke det eneste irriterende med fredagen. Om morgenen gikk jeg innom Posten for å sende av gårde en signert arbeidsavtale til den nye jobben jeg har fått. Godt dressert som jeg har blitt av postfunksjonærene, gikk jeg derfor rett bort til konvolutthylla og plukket med meg en ferdigfrankert konvolutt i størrelse A4. I kassa ble jeg krevd kr 40, og siden jeg hadde skrevet på adressa, var det bare å dra kortet. Da jeg uttrykte min forbauselse over blodprisen, ble svaret at dette var jo så greit, for da kunne en putte så mye en ville i konvolutten! Ja, det er jo fint når en har mer enn tre enkle ark.

Vel hjemme om ettermiddagen slang jeg likesågodt øyenkyggen min i golvet på badet. Den ble godt pulverisert utover flisene. Argh!

Små bagateller, men aj aj aj, så irriterende!

Selv om fredagen var mindre heldig, og selv om jeg stadig er sjuk, vil kanskje mandagen bli bedre. Her er iallfall en fin mandagssang:

Kilden

2009-03-17T10:21:00.001+01:00

Før jeg slukka lyset i går natt fikk jeg lest ut "Kilden" av Gabriel Scott. Selv om boka ble gitt ut i 1918, føles språket overraskende moderne, og er dessuten fullt av artige sørlandsuttrykk med alle sine engelske låneord.

"Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hvad for en Markus var det?"

Slik begynner boka, og det gir egentlig en god beskrivelse av denne fine, lavmælte boka.

Gjør det selv

2009-03-16T18:12:00.001+01:00

Eller la maskinen gjøre det for deg! Jeg har lyst på en yoghurtmaskin. Og en brødbakemaskin. Det hadde vært noe det.

Klart språk

2009-03-10T16:02:00.004+01:00

Her en en gave til alle dere som er glad i å skrive og lese godt, norsk språk: www.klarspråk.no

Mye moro!

Enten går det bra, eller så går det over

2009-03-09T23:08:00.003+01:00

Jeg har hatt en temmelig ubehagelig sak gående et par måneder, men nå er det over. Og det gikk bra! Hurra!

Sitatet i overskriften har jeg fra et intervju med en stortingspolitiker fra Sp (jeg har glemt navnet). Det synes jeg var så godt sagt.

Kvinnetog og mannstog

2009-03-08T16:55:00.003+01:00

På vei hjem fra trening i dag møtte jeg to tog. Ved Regjeringskvartalet så jeg 8. mars-toget marsjere, og der var det mange kvinner med paroler og trommer. På Grønland så jeg tog nummer to, og ut fra parolen så det ut til at de feira profeten Muhammeds fødsel(?). Her var det utelukkende menn og smågutter. Hvor var damene?

Det heiter ikkje: vi - no lenger

2009-03-08T12:05:00.008+01:00

Mye og lite kan irritere meg. Dagens tema er feil bruk av pronomen. Jeg bruker facebook en del, og der finnes det mange grupper å være med i for å støtte eller protestere mot noe. La meg gi et eksempel: "Oss som vil ha retten til å male på stortinget!". Dette skjærer i ørene når du leser det høyt. Grunnen er selvsagt at dette er grunnleggende grammatikalsk feil. Jeg forstår ikke hvorfor det er så utbredt. Er det moldensere som starter alle disse gruppene?

Fjordland risgrøt: terningkast 2.

2009-03-05T16:42:00.003+01:00

Jeg liker ikke risgrøt, men prøver til stadighet å venne meg til det. Da jeg bodde hjemme spiste jeg mamsens graut hver bidige lørdag, men orka ikke stort mer enn et par skeier. I et anfall av optimisme og helgefølelse kjøpte jeg i dag ferdig-grøt på butikken. Men det var en bedrøvelig opplevelse. Ugh og æsj.

Jeg elsker melk, og ris er knallgodt. Hvorfor ikke i kombinasjon?

Glede pluss porto

2009-03-03T10:21:00.006+01:00

I dag skal jeg sende ei pakke i posten til en kjær venn. Jeg gleder meg til å gi bort denne presangen, og har brukt flere dager på å pønske ut hva jeg skal gi, og på å ordne i stand. Mange mener mennesker gjør gode ting for å kjenne seg bra selv. Uansett om motivasjonen er andres glede eller egen selvtilfredhet, så er dette er en situasjon hvor alle vinner. Jeg er glad, og jeg tror mottakeren blir glad.

I fare for å spolere overraskelsen, kan jeg fortelle at jeg har sydd en ganske liten kjole til en ganske liten person (en gammel topp med god karma fikk nytt liv). Dessuten har jeg kjøpt ei diktsamling som kom ut nå nettopp, og som jeg vil tro faller i smak hos mora. Da jeg var på Norli i går var det tilløp til kaos, folk hamstra billigbøker som gale. Ei høyrøsta dame foran meg i køen stabla halvannen hyllemeter med mammutbøker nedi en sekk, mens jeg venta på å betale kr 299,- for 67 sider lyrikk. Jeg tror vi var like fornøyde med dagens utbytte.

Søppel

2009-02-28T11:07:00.003+01:00

Nå hørte jeg akkurat at det smalt utenfor døra mi. Det var jeg som slapp dem inn i huset. Telefonkatalogen går rett i papirsorteringa. Jeg vil tro den har utspilt sin rolle for de fleste. Bortkasta papir.

Jeg kjøper økologisk melk. Ikke fordi den er økologisk, men fordi den ikke har plastkork. For det første skaper disse korkene unødvendig søppel, og for det andre blir kartongene vanskeligere å brette og stappe oppi hverandre. Ellers finnes det utrolig mange produkter, både frukt, matvarer, blader og ting, som har massevis av plastemballasje og papp rundt. Helt meningsløst, og ganske irriterende.

Og til slutt en pekefinger: slutt å kaste papir sammen med vanlig søppel! På jobb må jeg stadig fiske papirark ut av søppeldunken som late eller ignorante mennesker har sluppet nedi der. Husk dessuten på at det er lurt å skrive ut tosidig.

Dette er IMDis grafiske profil

2009-02-19T11:02:00.003+01:00

Dette er IMDis grafiske profil

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har fått eget utseende. Forkortelsen IMDi er gitt et grafisk uttrykk i form av et bokstavsymbol med mening. Fargene er ikke bare vakre, de forteller om direktoratet. Logoen og designprofilen er skapt av den sveitsisk/norske designeren Josef Leupi. Den grafiske profilen skal være gjennomgående i alt materiale fra IMDi.

Budskap

Budskapet designprofilen skal formidle er at mangfold gjør Norge til et rikere samfunn. Inkludering og deltakelse gir et tolerant, flerkulturelt samfunn med samme retter, plikter og muligheter for alle uavhengig av etnisk bakgrunn. Integrering er både et mål i form av like levekår og en prosess gjennom gjensidig tilpasning.

Trekanten

Grunnelementet er trekanten. Den er valgt fordi den er en formmessig forlengelse av det matematiske symbolet for ”større enn” (>). IMDi skal bidra til å gjøre Norge rikere gjennom integrering og mangfold. Det vil også gi hver enkelt av oss større muligheter i arbeid, til kulturopplevelser og til å møte andre. Formen ligner på symbolet for ”play” på dvd/cd/mp3-spillere. Det understreker at IMDi skal være et aktivt direktorat som har en pådriverrolle overfor sektormyndigheter og samarbeidspartnere.

Trekanten er en byggekloss hvor mange små trekanter skaper en større helhet enn hver bit for seg. Slik er det også med verdien av mangfold – ved at vi er mange ulike personer fra ulike land, kulturer, språksamfunn, trosretninger, med ulik utdanning og yrkesbakgrunn osv. skaper vi et rikere samfunn. For å illustrere at mangfold skaper merverdi utover den enkelte del, er bokstaven m for mangfold gjort større enn de øvrige bokstavene ved at fem trekanter går sammen til et hele og det oppstår en større bokstav omkranset av bokstavene I og D. De fem trekantene symboliserer at vi som bor i Norge kommer fra 208 ulike nasjoner fra alle fem kontinent. La deg ikke lure av den optiske illusjonen ved at to trekanter er smeltet sammen til èn stor oransje trekant. Det er gjort bevisst. Dels for at fargene skal være harmoniske og dels for å understreke at alt er ikke som det kan se ut ved første blikk.

Kreativ bruk av trekanten inviterer til skaperevne og samarbeid samtidig som den fast i formen. Trekanten er allerede tatt i bruk i invitasjonen til åpningsmarkeringen. Her brukes trekanten til å trekke teksten fremover og åpne for budskapet. Trekanten er som direktoratet fast i grunnformen, men åpen for samarbeid og samspill slik at man sammen kan skape resultater som IMDi ikke ville kunne klare alene. Den åpne formen understrekes ønske om samhandling med omverdenen på like vilkår.

Tre store og en liten bokstav

Ordene integrering, mangfold og direktorat beskriver hva vi arbeider for og hvem vi er, og skal skrives med stor bokstav. Den siste i’en i IMDi er del av ordet direktorat og skal derfor skrives med liken bokstav. Derfor er det helt riktig å skrive IMDi.

Varme verdifarger

Grunnfargene til IMDi er varme globale farger som lett lar seg forene og spille sammen med andre, uten å gi avkall på egen identitet. Fargene skal gi gjenkjennelse ved at de finnes over hele verden fra modne kornåkre til varm sand og frodige trær og planter. Fargene symboliserer invitasjon til deltakelse og verdsettelse av mangfoldet. Det lages et eget fargekart hvor det er rom for å flere farger enn de som finnes i logoen. Fargene er rolige og respekterende og står i kontrast til selvhevdende, skarpe nasjonale farger.

Form for balanse mellom ulike roller

IMDi’s form er definert, fast og elegant i kombinasjon med det skapende når flere går sammen til et større hele. Slik symboliseres at IMDi er et direktorat hvis oppgave er å være et kompetansesenter, gi råd og veiledning, iverksette statlig politikk og være forvaltningsorgan. Formen er valgt for å uttrykke balanse mellom de ulike rollene.

Kaffelukt og byggesten

I tillegg til selve logoen har IMDi valgt materialer og farger til lokalene i Hausmannsgt. 23-25. Her finnes samme varme jordfarger som i logoen. Der hvor vi har kunnet, er det valgt solide materialer som inviterer til og tåler samhandling. Materialene er som gode bygge- og bruksmaterialer: ru overflater, gode å ta på, myke å trå på og samtidig slitesterke. Rolige farger gir god bakgrunn for kulturuttrykk eller budskap som ønskes fremhevet. For at ansatte og besøkende skal kunne lukte IMDi har vi valgt godlukter fra kaffe og te som våre dufter. Disse duftende er inviterende, de finnes på sosiale møteplasser og er kontaktskapende.

(Denne teksten ble forfattet av IMDi, til åpningsarrangementet 2.1.06.)

Rap for hele familien

2009-02-18T14:21:00.003+01:00

Jeg får først assosiasjoner til ufine bordmanerer under søndagsmiddagen, men "Rap for hele familien" er altså et musikkarrangement som finner sted på Litteraturhuset til lørdag.

Det slår aldri feil, jeg leser alltid [raːp], altså lang a. Etter min mening burde flere gå over til å skrive "ræpp" eller "rapp" når det er musikk en snakker om, og ikke oppstøt.

Kjip reklame

2009-02-12T17:48:00.003+01:00

En uvanlig snakkesalig kollega av meg hadde et morsomt innspill forleden. Da samtalen dreide over på sauer, hvor vi begge hadde mye å bidra med, nevnte jeg min store ergrelse over Tele2 sin reklamekampanje "Born to be cheap". Min kollega mente de burde ha sagt "Born to be kjip". På den måten ville ordspillet fungert for veldig mange unge - talefeil (slurvetale?) som de har.* Men jeg som kan uttale bokstaven kjell ville ha vært like langt, og kanskje like irritert.

*Som en etymologisk artighet kan vi lese dette på ordnett.no:

kjip -t; ( sl.) knipen; knølen; uvillig: ikke vær så kjip

Etym.:av eng. cheap

Døren

2009-02-11T22:39:00.005+01:00

Mens jeg leste forrige bok irriterte jeg meg over klisjépreget språk og handling, men jeg fullførte den (med et skuldertrekk). Boka jeg leste ut i går derimot, fortjener stor oppmerksomhet. "Døren" av ungarske Magda Szabó er noe av det beste jeg har lest på lange tider. Historien handler om forfatteren (jeg-personen), husholdersken Emerenc (med den stengte døra) og bikkja Viola. Språket er glitrende, og historien har flere lag enn det setningene på papiret sier. Å skrive bokanmeldelse er ikke lett, og istedenfor å forsøke, skylder jeg nå på leggetid og lenker heller til en velskrevet omtale av boka i Aftenposten fra 2006 for de som er interessert. Og det burde dere være.

Apropos bokanmeldelser. Jeg prøver å venne meg til å lese bare første halvdel av dem, da det er noen som ikke klarer å la være å fortelle hva som skjer i detalj og dermed spolere en framtidig leseopplevelse. For meg er dette et av parametrene for å skille mellom gode og dårlige anmeldelser. Jeg trenger ikke får utbrodert hele handlinga i boka, og jeg vil ikke vite hva som skjer mot slutten. Forresten er svært mange av filmanmeldelsene i avisene rene handlingsreferat, og slikt hastverksarbeid forstår jeg ikke at de vil være bekjent av.

Å sv@re på e-post

2009-02-09T16:23:00.004+01:00

Det er kanskje mye rart som irriterer meg, og det er dumt å bruke mye energi på det. Men ved å skrive om slike ting her får jeg ihvertfall utløp for ergrelsen.

Dagen irritasjonsmoment handler om hvordan en svarer på e-post.* I vår del av verden starter vi å skrive øverst til venstre, og fortsetter videre mot høyre og nedover. Jeg antar det er i forlengelse av denne logikken at overraskende mange skriver svaret sitt under min e-posthenvendelse.**

Dette er i og for seg ikke helt unaturlig, men jeg synes likevel det er upraktisk, og da særlig når e-postutvekslingen har pågått en stund. Det er tungvint å måtte trykke seg nedover (og nedover) for å komme til siste svar. For øvrig kan det tilføyes at det å svare på henvendelser inne i e-posten også bare unntaksvis er greit, og en bør da si ifra om at en gjør det (øverst i e-posten).

Mitt inntrykk er at det ofte er IT-folk som har denne unoten. En gang fikk jeg til og med en e-post fra en IT-fyr som hadde dette som fast "motto"/sluttkommentar etter signaturen sin. Jeg kan ikke huske nøyaktig hva som sto, men det gikk ut på at kun idioter setter svaret sitt øverst i e-posten. Jeg er høflig nok til å gjøre som IT-folk når jeg korresponderer med dem, men ellers ville det aldri falle meg inn å svare nederst. Det nyeste, det som gjerne er det viktigste, setter jeg først.

Heldigvis er dette et bitte lite problem, og derfor bare bitte litt irriterende.

* Tidligere har jeg skrevet om hvor hyggelig det er å f å e-post som starter med "Kjære NN", istedenfor bare "Hei", men det er en annen sak.
** Det kan også være veldig irriterende når folk har sletta pågående e-postutveksling fra svaret sitt. Det er ikke alltid en husker hva det dreier seg om, eller hva nøyaktig en har sagt.

I dag er det fredag

2009-02-06T09:27:00.002+01:00

Alt er mye bedre på en fredag. I helga har jeg tenkt å dyrke latskapen.

Og vi vender oss igjen til dagens Aftenposten

2009-02-04T21:21:00.003+01:00

Jeg leser ofte avisene bakfra. Når jeg nå endelig har kommet fram (tilbake?) til side to og Signert-spalten, som i dag er skrevet av den alltid så bastante Janne Haaland Matlary, leser jeg dagens beste sitat: " Når jeg hører om varme hender, får jeg klamme hender". Kostelig!

Matlary skuffer som vanlig hverken sine tilhengere eller motstandere , og skriver også dette: "All kunnskap om årsak og virkning må bevises, og det er kun etterprøvbare metoder som gjelder". Uansett om en er enig eller ikke, kan ingen kan beskylde henne for å gå på akkord med sine meninger.

Og ikke nok med det. Det viser seg at det ikke bare er jusprofessorer som har behov for å komme med teorier i Aftenposten som skal forklare kolikk (og opphøret av plagen). Også professor Matlary lanserer en hypotese hun mener kan belyse saken. Om statsviteren kan ha rett i at førstegangsmødre overfører stresset sitt til spedbarna, skal ikke jeg bruke tid på å spekulere på. Men jeg klarer ikke å la være å spekulere på om jeg kanskje hadde blitt litt stressa av å Matlary som mor.

Tynne saker og språklig fattigdom

2009-02-04T19:21:00.008+01:00

Aftenposten har i dag to innlegg som begge handler om redaksjonelle valg i aviser.

Dagens kronikk argumenterer for tynnere aviser som likevel skal si mer. Altså det gamle kvalitet-framfor-kvantitet-argumentet. Dette er ikke vanskelig å slutte seg til. På forsida til VG og Dagbladet reklameres det ofte med at avisa inneholder mer enn 100 sider. Det hjelper ikke, det er vil fortsatt være ei "tynn" avis. Flere sider betyr bare flere kjendisbetroelser, puppebilder og "derfor-saker". Og for en som blar forbi sportssidene, gjenstår det for få sider med interessante saker og innlegg til at jeg gidder å kjøpe dem. Det er godt alt det papiret kan resirkuleres.

Det andre innlegget handler om journalisters språklige frihet i avisene. Eller rettere sagt mangelen på sådan. Hvorfor er det fortsatt slik at de to målformene i norsk språk ikke er likestilt? At nynorsk er ekskludert fra spaltene i bl.a Aftenposten er hårreisende og ubegripelig.

Foreløpig er begge innleggene ønsketenkning.

På jordet

2009-02-03T20:38:00.005+01:00

Tele2s nye, massive reklamekampanje irriterer meg. For noen år siden holdt de lenge på med "The company that brings you small Bills" og denne dvergen ved navn Bill. OK, det var morsomt i begynnelsen. I år har de lansert slagordet "Born to be cheap", og dette illustreres av en svart sau i ulike situasjoner. Dette er ikke vittig, det er bare enormt irriterende. For at det skal være morsomt, krever ordspillet utrolig mye godvilje av mottakeren. Alternativt manglende kunnskaper i grunnleggende engelsk fonologi.

Kjør på?

2009-01-29T17:45:00.005+01:00

Er jeg en alderssjåvinist? Jeg blir irritert når en 91-åring proklamerer at han overhodet ikke har tenkt å sette fra seg bilen for godt på en stund ennå. Det er godt mulig han er en dugelig sjåfør, men den dagen han måtte få et illebefinnende bak rattet, håper jeg ikke det kommer en møtende bil, fotgjengere eller andre uheldige trafikanter i hans vei. Det pussige er at mannen har vært lege, og har selv frarådet eldre pasienter å kjøre bil etter fylte 80 år.

Gjermund Stue liker ikke kaffi

2009-01-24T12:18:00.002+01:00

For ei veke sia hadde vi besøk av Gjermund Stue. I februar kommer han igjen. Masepus, kosepus, rare pus, fine pus. Under ser vi et klipp fra forrige besøk:

For de som syntes det var en gjesp, bør ikke se denne:

La meg synge deg stille sanger

2009-01-23T12:49:00.005+01:00

I går natt leste jeg ut "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. Den kommer nok ikke til å ende som noen bauta i litteraturhistorien. Den var helt grei, og det er ikke akkurat en hedersbetegnelse. Boka handler i korte trekk om minner, barndom, kjærlighet, død, savn. Språket er etter min smak litt for blomstrende og "poetisk" (særlig etter å ha lest Ragnar Hovland med sin rett-fram-måte å si ting på), og de første 50 sidene irriterte det meg såpass at jeg nesten la den bort.

Nå skal jeg tygge litt på hva neste bok ut blir, men mulig det blir en annen julegave, "Tiberiusklippen" av Sigmund Jensen". Ellers har jeg lyst til å lese mer av Philip Roth og J.M. Coetzee, som jeg liker veldig godt. Paul Auster har også stått lenge og venta i bokhylla. Noe Kjell Askildsen også har gjort. Bare for å nevne noen. Det er bare å sette i gang.

Men det ordner seg til slutt

2009-01-20T19:43:00.003+01:00

Jeg reagerer gjerne svært fysisk på ubehagelige situasjoner. Det kan bl.a. arte seg som en plutselig og sterk kvalme, eller som en kraftig skjelving, spesielt i knærne.

En gang jeg oppdaga en vond hemmelighet, blei jeg så bleik og kvalm at jeg måtte lukke meg inn i et annet rom for ikke å framstå som sjuk for de andre. En annen gang kom jeg til å angre så grusomt på noe jeg hadde gjort, at kvalmen slo inn som en tsunami. Nå har jeg muligens en feide på trappene, og da jeg oppdaga dette, begynte å fryse og hakke tenner mens kneskålene hoppa vilt opp og ned.

Nevnte jeg at jeg kan rødme lett?

Fra og med i dag er jeg et A-menneske

2009-01-19T10:00:00.005+01:00

I dag stolpa jeg av gårde for å være tidlig på jobb. Egentlig ikke så tidlig, men halv ni foran PC-en er en halvtime før normalt. Jeg har en plan om å starte dagen tidligere framover, og hvis jeg skriver det her, kanskje det virker mer forpliktende på meg. Selv om få er på kontoret før ni, er målet mitt framover å være her åtte hver morgen (slik jeg var første uka). Det finnes enkelte som er på jobb halv åtte, og hittil har dette vært når vekkerklokka mi har ringt. Ikke noe mer sjusoverliv. Nytt liv, ny giv!

Rosina i bollen

2009-01-18T00:09:00.006+01:00

Etter å ha vært på loppemarked på Sømmelig symaskinkafé og kaffibar, tusla vi rundt for å finne en kafé med plass til fire personer til. Denne aktiviteten i Oslo på en lørdag i totida krever godt skotøy og lang tålmodighet, da byen er full av sånne som oss. Etter en dryg, men hyggelig, leterunde, endte vi på Baker Hansen i Vika. Der spiste jeg ei god sitronfromasjkake, og kjøpte med en rosinbolle for å ha mer å gå på til treninga etterpå.

For å komme til poenget i en kort historie som ble lang; bollen var gnufull av rosiner. Ny rekord, tror jeg. Nam, nam! Boller uten rosiner er som lørdager uten latskap.

Sunt, men...

2009-01-14T09:34:00.003+01:00

Möllers tran har skjerpa seg. I reklamen som går på fjernsynet for tida sier Olav Tufte, "Det smaker tran, men det er det som funker". I min ungdom sa de, "Mmm, smaker sitron!"

Med eller uten sitrontilsetting, det er ikke mye mmm! Min far ble tvunget til å ta tran da han vokste opp, og ville derfor aldri tvinge sine barn. Finfint. Sanasol var tingen. Forrige gang jeg smakte tran, for en 15 år siden kanskje, var det Mormor som ga meg det, og det kom rett ut igjen på refleks, rett på mormors skjørt. Tran er sunt som bare det, men fyttikatta!

Freaks and Geeks

2009-01-12T15:09:00.008+01:00

For noen år siden så jeg og han andre alle episodene som er blitt laga av Twin Peaks. Det var mye bra og mye dårlig, noe skummelt og noe vittig. Og litt nostalgi fra da det gikk på NRK. Jeg var ikke helt gammel da, men det lille jeg fikk sneket meg til å se gjorde inntrykk.

I vinter har vi sett alle episodene av Freaks and Geeks. Da forslaget om å se serien først kom opp, var jeg ganske skeptisk siden det var en high-school-serie. Imidlertid blei jeg positivt overraska, og synes det er synd det kun ble laga 18 episoder av denne eminente serien. Handlinga er lagt til 1979/1980, og er spekka med god musikk (mye av The Who), fine tidskoloritter og gjenkjennelige situasjoner, både de artige og de såre. Jeg kommer herved med nok en anbefaling!

Kjenningsmelodien til Freaks and Geeks er Bad Reputation med Joan Jett and the Blackhearts, og er tøffere enn toget.

God bok

2009-01-11T13:36:00.004+01:00

Etter å ha begynt på boka i november, fikk jeg i går natt, etter flere lange pauser, endelig lest ut "Sveve over vatna" av Ragnar Hovland. Jeg leste "1964" for et par år siden, og visste at Hovland skreiv godt. "Sveve over vatna" bekrefta dette. Begge bøkene har et drivende godt språk, vittige setninger og morsomme episoder. Anbefales!

I dag har jeg lest første kapittel av Linda Olssons "La meg synge deg stille sanger" som jeg fikk til jul. Jeg er foreløpig er noe skeptisk, da språket her var i overkant blomstrende etter min smak. Men siden den har fått mye god omtale, skal jeg gi den en sjanse og lese mer før jeg tar vinn-eller-forsvinn-avgjørelsen for denne romanen. Jeg er med åra blitt flinkere til å legge bort bøker som ikke engasjerer meg. Det er nok av gode bøker å ta av.

Godt nyttår (men 1984 er ikke over)

2009-01-06T14:28:00.008+01:00

I siste NSD nytt (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) leser jeg skremmende tall om holdninger til terrortiltak i Norge. Undersøkelsen, som er gjennomført i 50 land, viser at et flertall av den norske befolkningen er positive til å innskrenke sin egen rettssikkerhet når målet er å bekjempe terror.

53 prosent vil godta at mennesker holdes i forvaring på ubestemt tid uten å bli stilt for retten. 86 prosent (!) mener telefonavlytting er nødvendig i kampen mot terror (men bare 22 prosent på Fillippinene synes det samme). 58 prosent mener tilfeldig ransaking av folk på gata er greit. Sammenlagt er nordmenn mer positive til slike tiltak mot terror enn det gjennomsnittet er. Felles for de landene som er villig til å gi fra seg store deler av det som definerer et fritt og trygt samfunn, privatliv og tillit, er at det for en stor del er rike land i Europa (oftest med en demokratisk tradisjon), og de tre nordiske landene troner høyest.

Hvordan kan så mange synes at dette er greit? Det skremmer meg.

På 'an igjen

2009-01-04T18:56:00.006+01:00

Så er juleferien dessverre over, og jeg er i besittelse av seks nye telysestaker. Mulig jeg er et utakknemlig beist, men telysestaker er det veldig vanskelig å utvise entusiasme over å få. Skapfyll. Men jeg har fått mye annet fint til jul, og har vært sammen med mange bra (men sjuke og svake) folk de siste fjorten dagene.

Jeg tror det er mye bra i vente i 2009, f.eks. sola, som har snudd rett vei, hurra!

Smil

2008-12-20T13:27:00.002+01:00

Jeg bruker smilefjes i tekstmeldingene jeg sender. Jeg kjenner noen som setter inn ekstremt mange smil i meldingene de sender, og det er mange som bruker smilefjes i bloggen sin, i kommentarer til avisartikler på nett osv. Det vanligste smilefjeset er vel dette :) Det er det jeg bruker. Noen bruker også dette :-) (mitt inntrykk er at dette er de mer "voksne"). Jeg har lagt merke til at noen setter to paranteser som dette :)) Hva betyr det? Ekstra glad? Dobbelthake?

"Takk!

2008-12-19T11:43:00.004+01:00

for at du holder den norske matpakketradisjonen i live!"

- Olapakka

Går ikke konseptet matpakke ut på at du tar med mat hjemmefra? Å kjøpe noe på Narvesen er vel knapt å følge en gammel tradisjon. Og hvorfor er Nordic Lunch AS så opptatt av ivaretakelsen av norske mattradisjoner?

Nå skal jeg gå til min siste lunsjpause før juleferien og spise et par av mine tre skiver med egg, kalkunskinke og lagra gulost.

Julemodus

2008-12-18T15:50:00.006+01:00

"Sloths move only when necessary and even then very slowly: they have about a quarter as much muscle tissue as other animals of similar weight. They can move at a marginally higher speed if they are in immediate danger from a predator (4.5 m or 15 feet per minute), but they burn large amounts of energy doing so. [...] On the ground their maximum speed is 0.54 meters per second (1.2 mph)"

Jeg er på vei inn i julemodus, og begynner å føle meg litt som et dovendyr; ikk'no stress! Men i motsetning til dovendyret, kan jeg velge å forte meg. Helt lat har jeg imidlertid ikke blitt ennå, det er nemlig en del å gjøre ferdig før jul.

Slutten på fjernsynet slik vi kjenner det

2008-12-11T23:02:00.004+01:00

Politisk reklame på fjernsynet! Det gruer jeg meg til. Heldigvis er ikke fjernsynet mitt større enn 21 tommer, så fjeset til Siv vil ikke oppta for mye plass heime i stua mi.

Fornuftig tidsbruk

2008-12-10T20:04:00.009+01:00

Modus: kondisjonalis*
Hvis jeg hadde lest mer, skulle jeg ha tatt eksamen i et jus-emne til fredag. Jeg er fornøyd med beslutningen om ikke å gjennomføre. Selv om jeg gikk på de fleste forelesningene, kom jeg av flere grunner aldri ordentlig i gang med lesinga.

Modus: indikativ
Jeg koser meg. Og det mye fordi jeg vet hva jeg går glipp av; sprenglesing og eksamensnerver. Alt jeg har en ei behagelig adventstid, med mye (overtidsjobbing og) avslapping om kvelden og helgene. For tida drikker jeg gløgg og arbeider for fullt med julegavene til ei stadig ekspanderende slekt.

*For ordens skyld: kondisjonalis er ikke en modus i norsk språk

Innbilt svangerskap

2008-12-07T15:14:00.007+01:00

I dag har jeg spist gulrotkake til middag. Det var veldig godt, men det bør ikke skje for ofte. Jeg vil helst unngå at ting flyter ut, som f.eks. magen.

På fredag arrangerte avdelingen hvor jeg jobber konferanse på Hotel Bristol, og siden anledningen passa slik (eller kanskje mest fordi jeg ikke hadde flere reine bukser), tok jeg på meg min nye, oransje kjole.

Før deltakerne dukker opp, står jeg og snakker med en av mine hyggelige kollegaer. Jeg merker at han kikker ned på meg hele tida, og antar at han synes kjolen min er fin, eventuelt gyselig. Midt i den hyggelige passiaren utbryter han med sin litt hese stemme: "Er du gravid?"

Hæ? I min overrumpelse får jeg ikke til annet enn å le. Jeg husker ikke lenger hva jeg i min første forvirring sa, eller han, men jeg mener å huske at både jeg og han klappa på magen min. Snakk om å bli paff!

Situasjonen opplevdes noe absurd, siden han er den som ser ut som han venter tvillinger. Jeg tror jeg trygt kan betegne meg selv som en "normalvektig" person. For å forklare hvordan dette kunne skje (noe jeg kjenner et stort behov for å gjøre), kan jeg si at kjolen har empireliv (høyt liv), og jeg sto, som jeg dessverre ofte gjør, med en slags mette-marit-holdning (rund nakke og svai rygg). Siden min mage ikke er av den flate typen, har dette åpenbart skapt en forventning om at det bodde noen inni der. Det er ikke spesielt stilig å bli tatt for å være gravid uten å være det, og fram til fredag var dette en pinlig situasjon jeg bare hadde hørt om fra andre.

Heldigvis er mannen som kasta ut dette utilbørlige spørsmålet en usedvanlig hyggelig og snill mann (og synes barn og sånn er "så hyggelig"). Derfor ble jeg ikke ordentlig sur. Men resten av dagen passa jeg på å gå rett i ryggen.

Teori og praksis

2008-11-27T12:57:00.005+01:00

George i "Seinfeld" sier alltid at han egentlig skulle vært arkitekt. Jeg skulle egentlig vært biolog. To av favorittbøkene da jeg var liten var ei insektsbok og ei bok med vårblomster. Jeg tror jeg kunne blitt en engasjert biolog. Dette er teorien.

Praksisen er at jeg blei statsviter, mer eller mindre planløst. Jeg kan ikke si at jeg angrer på det, men jeg skulle gjerne ha studert litteraturvitenskap også. Jeg angrer på at jeg ikke har gjort det, for litteratur er én av de tinga som jeg virkelig interesserer meg for. Det er ikke for seint, men det passer ikke helt å ta til med det nå som jeg har begynt å jobbe.

Jeg tenker også på at jeg kan bli lektor (noe som for øvrig var litt av grunnen til at jeg i sin tid tok et år med historie). For å bli lektor må jeg studere pedagogikk. Det virker ikke like forlokkende, men er sikkert interessant. Imidlertid synes jeg det kan være vanskelig å forholde meg til folk i alderen 16-17-18, så kanskje ikke lektor er en god idé. På den annen side, hvis jeg blir lektor, har jeg en god(?) grunn til endelig å studere litteraturvitenskap.

Det kjennes som om jeg aldri har visst hva jeg skal gjøre, bare hva jeg skulle ha gjort.

Husmoring

2008-11-23T12:41:00.004+01:00

Jeg er vertskap for ettermiddagens runde med dominospill. I den anledning får jeg nå husmoret meg litt. Det er ikke så dumt å invitere folk hjem til seg fra tid til annen, da får jeg unna det verste rotet og støvet. Ingenting er så disiplinerende som frykten for andres kritiske(?) blikk på ens hjem.

Utsikt fra kjøkkenet

2008-11-14T10:58:00.004+01:00

I går kveld så jeg ei jente som hengte opp klær, stående naken foran vinduet i stua. Er hun (a) en ekshibisjonist, (b) svært distré, eller (c) en ukunstlet naturist? Jeg konstaterer at det finnes mange mennesker ulik meg.

Mot normalt?

2008-11-12T14:47:00.002+01:00

"Så blid du var i dag!" var det en som sa til meg for en stund siden. Det gjorde meg noe foruroliget; er jeg vanligvis ikke det? Uansett, han er vanligvis en kverulerende dust, så samma det.

Forbrytelse og straff

2008-11-07T15:14:00.005+01:00

De seinere åra har jeg med jamne mellomrom fått brev fra Lånekassen med melding om omgjøring av lån til stipend. Dette fordi jeg har vært flink jente og "produsert" studiepoeng, endatil flere enn jeg trenger. Denne uka fikk jeg imidlertid et brev om at "stipend er gjort om til lån."

Forbrytelsen min er at jeg i 2007 tjente kr 119 008, mens Lånekassens grense var kr 116 983. Straffen er imidlertid kke uoverkommelig stor; jeg har nå kr 1 012 mer i lån. Det er en dråpe i havet! Fra og med februar 2009 og tjue år fram i tid må jeg betale avdrag for moroa jeg har hatt de foregående åra. I tallenes tale vil dette si at jeg har kr 294 292 i studielån, kr 11 021,40 (enn så lenge) i renter og kr 70 i gebyr.

Lystig lunsj

2008-10-30T09:35:00.006+01:00

Det var ikke vitsen jeg lo av. Når han lo, kunne jeg ikke jeg heller gjøre annet. Latteren hans var en usedvanlig blanding av høye hvin, brøl, humring, grynt, hikst og fnis, og den var trillende men likevel raspende. Helt fantastisk!

Roman Holiday

2008-10-28T11:17:00.005+01:00

Om nøyaktig en måned er jeg i Den evige stad. Det må jo bli bra. Billetter er kjøpt, og hotell med appelsinplanter på takterassen er lokalisert. Uten slike lyspunkter kan høsten fort bli lang. Selv om jeg ikke lenger sitter og synes synd på meg selv over ei masteroppgave, blir dagene fort litt monotone når en jobber. Trening, kurs og forelesninger etter jobb er det heller ikke lett å finne overskudd til bestandig. Men dette skulle ikke være syting; Hurra for ferie! Hurra for italiensk is!

Foto: EPA/Scanpix

Bli blid

2008-10-26T18:58:00.003+01:00

Det er lenge siden jeg har blitt så oppstemt etter å ha sett en film. I går kveld var jeg og han andre på kino og så "Happy-Go-Lucky" av Mike Leigh. Filmen handler om den alltid glade Poppy. Poppy er barneskolelærer, bor sammen med ei venninne, hopper trampoline og tar kjøretimer hos den drepende negative Scott. Uansett hvor vanskelige menneskene eller situasjonene hun møter er, forholder hun seg positiv og smilende. Som venn hadde jeg antakelig irritert meg litt over et slikt evig blid, naiv, snill og entusiastisk menneske, men som en fiktiv karakter er hun en fryd.

Uten å gi en videre gjengivelse eller analyse av filmens innhold, kan jeg konstatere at den var akkurat det jeg trengte nå.

Ikke bare skjæra går etter juggel

2008-10-23T17:42:00.004+02:00

I smykkeskrinet mitt finnes det mengder med øredobber, men under en leterunde i dag tidlig innså jeg at jeg hadde forsvinnende lite ekte vare. Nesten alt er juggel. Heldigvis har jeg ører som stort sett tåler dette, så jeg kan kjøpe mye fint dill-dall å ha til hverdags. Av og til hadde det imidlertid vært fint å kunne ta på seg ordentlig saker, enten fordi jeg skal være litt ekstra fin, eller fordi jeg, som i dag, hadde litt vondt i den ene øreflippen.

Problemet er å finne noe jeg liker. Jeg liker å smykke meg, men av prinsipp går jeg aldri med diamanter, og perler liker jeg ikke. Når det kommer til juggelet, er uendelig mye av det diamantkopier, men dette holder jeg meg unna. Jeg liker sølv, rene linjer og gjerne uten en glinsende stein. I høst har jeg lett etter et halssmykke, men mye av det jeg ser hos gullsmedene er bling-bling og lite stilige saker.* Det samme problemet har jeg når det kommer til briller. Jeg trenger nye (selv om kontaktlinser er standarden), og har vært hos uttallige optikere i høst. De gangene jeg finner et par som er fine, står det f.eks. Dolce&Gabbana med enorme, zirkonbelagte bokstaver på de brede stengene. Hvorfor kan de ikke lage flere elegante, men mer avdempede briller hva gjelder produktlogo og pynt?

Dette er vel noe som i høyeste grad kan kalles et luksusproblem!

*Imidlertid har jeg funnet et veldig pent, men litt for dyrt smykke av Georg Jensen. I et par måneder nå har jeg grubla på om jeg skal kjøpe det, men fornuften leder fortsatt.

Språkvettregler

2008-10-22T09:57:00.005+02:00

I går fikk jeg kjøpt ei bok jeg har hatt på lista en stund; "Skriveregler" av Finn-Erik Vinje. For noen vil den kanskje være et gjesp, for andre er den moro-moro. Nå kan jeg bla fram og tilbake, og oppklare ting som hvordan en egentlig skal bruke semikolon, hvordan en forkorter kilovoltampere, hva som er riktig brevoppsett (noe jeg lurer på hver gang), hvordan korrekturtegnene skrives, og mange flere interessante ting.

Bak på boka står de ti språkvettreglene, og de er ikke så dumme. Setter dem derfor opp til allmenn opplysning:

1. Det er ingen skam å sette punktum.
En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord.

2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting av gangen.
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene posjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.

3. Vær høflig mot leseren.
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.

4. Bli ikke smittet av substantivsjuken.
Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.

5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver.
Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

6. Du skal ikke pynte deg med ord.
Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende "påfuglord".

7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten.
Mener du en spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap.

8. Sløs ikke med ord og bokstaver.
En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet - når du like gjerne kan skrive: idrettslaget skaper trivsel i bygda.

9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet.
Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

10. Bruk ørekontrollen.
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

Vis språkvett!

Å forestille seg

2008-10-18T18:33:00.008+02:00

Du har to typer mennesker; de som synes rollespill er fantastisk morsomt, og leverer en glitrende forestilling, og på den annen side har du de som skyr rollespill som pesten, fordi det gjør at de føler seg som en idiot. Jeg tilhører uten tvil kategori to, og må si at jeg hater rollespill glødende og intenst. Jeg har ikke sceneskrekk - jeg har vært både toastmaster og konferansier - men det å stå foran bare én person og være skuespiller og improvisere, det verken kan eller vil jeg.

I forbindelse med jobben min har jeg har vært på seminar tre dager denne uka, og på ett av foredragene ble jeg tatt på senga av en dustete rollespillseanse. Jeg har skjønt at mange synes rollespill er festlig, og jeg kan forstå at rollespill kan ha en nyttig pedagogisk funksjon. Jeg har også full forståelse for at det er vanskelig å lage et opplegg som passer for alle og som alle er fornøyd med. Like fullt mener jeg at det er dårlig gjort å skulle ha alle til å gjennomføre et slikt spetakkel.

Torsdag ettermiddag hadde jeg meldt meg på den parallellsesjonen som ikke hadde "aktiv deltakelse" i sin beskrivelse. Fint, tenkte jeg, nå kan jeg sitte langt bak i salen og betrakte dette kommunikasjonsbyråets forestilling med en kritisk mine og pønske ut ironiske kommentarer jeg kan slenge i pausa. Etter at denne barne-tv-aktige dama hadde snakka en del om kommunikasjon, presenterte hun plutselig rollespillet som et ubønnhørlig faktum. Da kjente jeg den sinte og sure fjortenåringen i meg komme trampende fram; jeg vil ikke! Jeg vil ikke være med! Et øyeblikk vurderte jeg å gli inn bak gardinene, men heldigvis skulle hele salen delta, og usynlighetsstrategien min kunne gjennomføres på en noe mer subtil måte. Jeg sabotere min del av opplegget ved å vandre litt hvileløst rundt, hente en kopp kaffe, gå på do, og generelt se opptatt ut (og jeg observerte flere som meg). Som kjent varer ingenting evig, og vi kunne til slutt finne plassene våre og diskutere det flotte og nyttige i det vi nettopp hadde gjort.

Ole!

2008-10-17T15:15:00.006+02:00

I dag reiser jeg heim i tanteærend. Jeg skal hilse på Ole, min nyankomne nevø. Selv om jeg har utrolig stor glede av mine tre nieser, gleder jeg meg nå til å ha en gutt til å dulle med. Ole ble henta ut gjennom mammas mage 8. oktober, og var 52 cm lang og 4,5 kg tung. Masse mørkt hår og fantastiske brune øyne, akkurat som sine to søstre.

Her kommer vinteren

2008-10-08T09:36:00.002+02:00

Reklame

2008-10-05T22:37:00.004+02:00

Jeg vil herved benytte dette forum til å reklamere for et eminent produkt: Ringi gårdspresset eple. Bedre epledrikk har jeg knapt smakt. De finnes i fire varianter: Lobo, Gravenstein, Aroma og James Grieve. I kveld hadde vi den gastronomiske glede av å drikke flytende Aroma-epler. Den var utrolig smaksrik og syrlig, og er ikke noe en gulper ned i en fei. Flaska er dessuten fin - samme fasong som vinflasker. De skriver også selv på etiketten at Ringi er "det naturlige alternativet til vin". Vi fikk flaska som takk for pusepass, men jeg vet den kan kjøpes på bl.a. Kaffebrenneriet og Gutta på haugen. Terningkast seks.

Søndag

2008-09-28T21:44:00.002+02:00

Sove lenge.
Frokost på kafé.
Tur i skogen med venninne på Haugerud.
Domino på kafé (med gulrotkake).
Kveldsmat hos venninne på Carl Berner.
Godteri i sofaen hjemme.

Kjære dere

2008-09-24T10:44:00.005+02:00

Det er altfor lite kjærlig språk i formell og offentlig korrespondanse. Jeg skriver og mottar en del e-poster i løpet av en arbeidsdag, og de innledes som regel med et "Hei". En annen tiltaleform som dukker opp innimellom, er "God dag", noe som er hyggelig, men det føles noe stivt.

Et hei er egentlig greit, men i noen av e-postene jeg får, står det "Kjære Marte," og da blir jeg så glad. Det forekommer meg at dette er særlig noe personer over 50 år kan skrive, men jeg er ikke sikker. Jeg synes ihvertfall det er en veldig hyggelig gest. Kanskje jeg selv framover kan tørre å skrive mer kjære? Men for (noen av) oss som kan sies å tilhøre ironigenerasjonen, er dette en bøyg.

Hjertelig hilsen Marte

Blomkarse

2008-09-23T21:38:00.007+02:00

Den fine blomkarsen heimefra skal plantes i potte i Oslo til våren.

Først plukke.

Trekvart rømmeboks med blomkarsefrø ved siden av sommerens siste prestekrage.

Frøene må tørkes en stund. Her poserer de foran georginene fra hagen.

Mamma hadde allerede tørka en del.

Se, så fine!

Morellar

2008-09-21T18:28:00.003+02:00

Du skal slett ikkje tru
alt du hører likevel.
Det er neimen ikkje sant
det folk omkring fortel
at eg har ete opp
gamle fru Hansen
sin einaste morell!

For det første,
så har eg ikkje gjort det.
For det andre
var alle morellane borte.
For det tredje
var det ingen som såg det.
Så du skal ikkje
høre på det!
For det fjerde trur eg
eg hadde fått lov,
visst ikkje fru Hansen
låg og sov!

- Zinken Hopp